And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, mars 30, 2006

long may you run



midt i en ellers fullstendig kaotisk hverdag, tok vi et avbrekk - og lite ante jeg egentlig hvor stort det avbrekket skulle bli. det er kosmoramatider her nå, og i den forbindelse hadde de jammen klart å få tak i Heart of Hold, Neil Youngs helt ny konsertfilm.
Det var så stort. Jeg bytta på og le/grine fra jeg satte meg ned i setet. Det var mesterlig utført av kamerafolkene, ikke minst. Strippet ned til kun noen kommentarer fra Neil på vei til konserten i starten (heia Nashville!) og resten var vi altså bare på konsert. Veldig tett på konsert. Det var et gigantisk ensemble på scenen, fra Pegi og Emmylou til mannen med kosten og den gigantiske nesa. Og Neil var inne i musikken hele tida, og da ble vi det også. I Novas største sal utspilte det seg magi, og jeg var helt utslitt da det var over. To timer med pur lykke, og en helt gigantisk strøm av erindringer. Det tar på. Men konsert er best på kino.
Sail along, sail along silver moon
Don't be blue
Throw shadows in my room
I know in time we'll meet again
We come and go that way, my friend
It's part of me and part of you
I'll always be a part of you

tirsdag, mars 21, 2006

comforting sounds




juhu! frode klikka på rune nilsson - og vips!, så har vi to billetter til Mew på torsdag. DET blir brabrabra!

::linnea::

Linnea kom til verden i går 14:22 og ser ut som en prinsesse. Jeg gleder meg til å bli kjent med henne, og til å se mamman hennes igjen!

torsdag, mars 16, 2006

farvel, gunnar


Hvis noen hadde boka "Farvel, Rune" som barn, kombinert med et nært forhold til bamser som sjelfylte skapninger, skjønner de den følelsen vi satt med i går kveld.
Vi flytter. Det innebærer endel kasting, og jeg har vært streng. I går gikk det flere sekker på dynga. Det inkluderte to godt brukte hundetepper, samt Smillas gode venne Gunnar, en ganske diger bamse fra IKEA. Han har gjennomgått litt av hvert, kan jeg love. Såpass mye at de store riftene han hadde i halsen gjorde at alt fyllet kom ut av ham. (Fylla har altså skylla, i dette tilfellet). Så jeg stappet ham i en sekk og så en annen vei. Da vi kastet ham ned i avgrunnen i går, åpnet sekken seg, og Gunnar spratt ut og kikket opp på oss langt der nede fra. Vi kjørte så fort vi kunne hjem med dårlig samvittighet og klump i halsen. Jeg husker jeg lo godt av de voksne som ikke trodde bamser var levende. Plutselig var jeg en av dem sjøl, og det var ingen god følelse.

Lurer på om han ligger der ennå. Og det var så kaldt ute i natt.

mandag, mars 06, 2006

smilla advarer


hvis smilla kunne snakke, ville dette vært noe av det hun for tiden hadde på hjertet:
-Jeg vil gå ut nå, gjennom internett (som jeg bruker om nettene)i disse illevarslende matvaretider og advare alle kamerater mot dette fóret, som gjennom tiår har lurt oss til å tro at malt nebb, klør, bein og fargestoffer er nok til å skape en lykkkelig hund. Jeg skal si dere hva det skaper: mange og vonde turer ut. Jeg har vekt Mari og Frode tre morgener på rad med høye rop om hjelp, og har ikke nådd lenger enn til siste trappetrinn ute, for å si det sånn. Hold dere unna dette svineriet! Ikke la dere lure av de fiffige fargene og den gode smaken! (Sjokolade er også godt...)


(jeg vil forøvrig føye til at dette var nødproviant da vi visstnok gikk tom for det fóret jeg får til vanlig. Dette skyldes visst sykdom i familien. Mari har en rar stemme, og hun går rart også-sier at vi ikke kan gå så mye tur sammen. Hun puster, men det er såvidt, jeg skjønner ikke hva det er. Frode lager høylydte lyder fra halsen og heller i seg ting fra små målebegre. I tillegg har de begynt å putte alle tingene våre oppi esker, jeg ser ikke det praktiske i det. De taper dem igjen i tillegg, det må være tungvint hver gang man skal ha noe fra de eskene. Håper ikke de pakker vekk båndet og senga mi-men Pedigree´en må de gjerne ta. Kanskje det har noe med dette huset de snakker om, som visstnok ligger lenger sør i landet. De forteller meg stadig at jeg får meg egen hage, og at det er ti minutter å gå til havet. Jeg kan ikke helt skjønne at det er sant, men hvis det er det, gleder jeg meg jo. Ok, folkens, prøver å få med meg nattens Oscar-utdeling nå. Snakkes, og boikott nå for all del denne smørja Pedigree (gulp))