And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

mandag, mars 05, 2007

Flytt dere

"Jeg ser på min unge kollega som gjesper med stram morgenånde og mumler at han ikke er helt i gang ennå. Jeg ser på ham og føler hånlig overbærenhet. Han er et dovendyr, en zombie, en daukjørt gammal Mazda, han er kanskje førti prosent av kapasiteten sin [...]. Han har så vidt startet dagen, foreløpig har han bare brukt beina. Jeg har vært oppe i fire timer og har brukt hele meg. Jeg har følt alt som føles kan; sorg, glede, panikk, jubel, styrke, overmot, ydmykhet, svakhet, angst. Jeg har vært morsom, glad, rørt, bitter og panisk. Jeg har vært kokk, påkleder, sjåfør, manipulator, kommunikator, fredsmekler, diktator, komiker og sjelegransker og sjef, jeg har løpt, danset og ramla. Kroppen min er varm og smidig, hjernen likeså.
[...]
Jeg er en topptrimmet turbomaskin med kraft og smidighet verden ikke har sett maken til. Jeg er uslåelig. Jeg er supermamma. Flytt dere."


jeg skal anmelde Lindmo/Vaaglands nye bok " Heia Mamma ", og i den anledning sendte forlaget meg intet mindre enn tre eks. Jeg velger å se det som et tegn på at denne boka skal si meg noe. Nå er den lest (foreløpig kun en gang) og den sier mer enn noen annen mammabok, som stort sett dreier seg om gylden amming og alt det vi vet hva før. Hurra for supermødrene og forfatterne bak denne hysteriske utgivelsen!