Spettås 16.05.07
Årets fineste gave. Minst.
Henger på veggen min og kom med denne teksten:
...hva søvnen, den store forynger
Har gitt deg av morgenchanser
Til atter å komme nær
En verden bak verden - hvor mørket
Har lys og hvor tausheten synger
Da vil du endelig være
Den som du egentlig er
innlegg av M. på
2:37 p.m.
5 Kommentarer:
den greia minner meg litt om en klokke mamma og pappa fikk i bryllupsgave for mange år siden. se for deg skallen med visere i panna og plastknotter som tall for tider... veeeldig fin :\
men orda var jo vakre, de!
4:22 p.m.
jeg syns den er så veldig fin. den får hedersplassen i stua, med de fineste smykkene på.
9:35 p.m.
For et skue. ...og at jeg hadde så lyriske barn,,,jeg blir redd
tenke å våkne opp å se bukken i kvitøye neste gang (om jeg sover på sofa da)
8:08 a.m.
men har ikke du sofa på rygg, mamma?
8:58 a.m.
jo, ser at det virker som om jeg disser bukken, men det var ikke sånn det skulle komme ut. denne er den kule og fine utgaven. ikke kjøpt langs veien i nordkalotten et sted, av liksom-samer som lever av å maltraktere horn og bein.
god tur til risør, M!
11:40 a.m.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden