smilla advarer

hvis smilla kunne snakke, ville dette vært noe av det hun for tiden hadde på hjertet:
-Jeg vil gå ut nå, gjennom internett (som jeg bruker om nettene)i disse illevarslende matvaretider og advare alle kamerater mot dette fóret, som gjennom tiår har lurt oss til å tro at malt nebb, klør, bein og fargestoffer er nok til å skape en lykkkelig hund. Jeg skal si dere hva det skaper: mange og vonde turer ut. Jeg har vekt Mari og Frode tre morgener på rad med høye rop om hjelp, og har ikke nådd lenger enn til siste trappetrinn ute, for å si det sånn. Hold dere unna dette svineriet! Ikke la dere lure av de fiffige fargene og den gode smaken! (Sjokolade er også godt...)


(jeg vil forøvrig føye til at dette var nødproviant da vi visstnok gikk tom for det fóret jeg får til vanlig. Dette skyldes visst sykdom i familien. Mari har en rar stemme, og hun går rart også-sier at vi ikke kan gå så mye tur sammen. Hun puster, men det er såvidt, jeg skjønner ikke hva det er. Frode lager høylydte lyder fra halsen og heller i seg ting fra små målebegre. I tillegg har de begynt å putte alle tingene våre oppi esker, jeg ser ikke det praktiske i det. De taper dem igjen i tillegg, det må være tungvint hver gang man skal ha noe fra de eskene. Håper ikke de pakker vekk båndet og senga mi-men Pedigree´en må de gjerne ta. Kanskje det har noe med dette huset de snakker om, som visstnok ligger lenger sør i landet. De forteller meg stadig at jeg får meg egen hage, og at det er ti minutter å gå til havet. Jeg kan ikke helt skjønne at det er sant, men hvis det er det, gleder jeg meg jo. Ok, folkens, prøver å få med meg nattens Oscar-utdeling nå. Snakkes, og boikott nå for all del denne smørja Pedigree (gulp))