omisteliga

DN skriver om barnelitteratur i dag. Om hva som er viktig. Selvfølgelig er de gode svenske med, og i dag gjorde jeg meg den tanken selv, fordi datteren min har overvekt av svenske forfattere i sin bokhylle, i likhet med meg selv som barn. Og i sommer snakket jeg med faren min om all angsten og melankolien, men samtidig åpenbaringene, visdommen og følelsene i svensk barnelitteratur. Jeg husker lesningen av Maria Gripes Elvis-serie da jeg var ni, kanskje ti. Jeg husker ingen av fortellingene, men følelsene som oppstod da jeg leste var plasserende, viktige og ulikt noe jeg hadde lest før. En slags underliggjøring, ja-men også en gjenkjennelseseffekt som var unik. Kanskje det kort sagt kan oppsummere svensk barnelitteratur. Kanskje Sverige i det hele tatt? Södermalm i oktober kan få avgjøre akkurat det. Lista til Dagens Nyheter er i alle fall god, selv om noe selvfølgelig savnes. Jeg tror datteren min uten tvil ville satt disse i tilfeldig rekkefølge øverst på lista just nu. Og jeg ville være ganske enig med henne. Fritt for å være Lola!