And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

onsdag, august 09, 2006

I came so far for beauty/tusen takk




En blandingspost. Først: tusen, tusen takk for alle gaver og ord som ramler inn i stua vår i jevnt tempo, og som hver gang får meg til å bli blank i øynene. (Leve barselgrining som aldri slutter). Stua er full av masse små, nye, finurlige og koselige ting fra inn- og utland, venner, kjente, naboer og familie. Ikke minst ekstremt mange fine ord. Det er nesten så jeg lurer på hvor alle disse menneskene kommer fra.

Soh: Dublin 5.oktober 2006: tre timer magi!!!
Kan nesten ikke tro det er sant. Antony, Martha, Rufus, Lou, Nick, Beth, Gavin og alle de andre. Og selvfølgelig er Bono overraskelsesnummeret på slutten. Hvem vet, kanskje Mannen dukker opp også? Det blir iallefall barseltårer den kvelden, for å si det sånn. Og vente med å se filmen til etterpå. Også i Dublin - kan det bli bedre? Og Alma får verdens beste barnevakt. Alma i Dublin. Og vice verca.

*en stor takk går også til postmannen som gjennom en måned har syklet litt på skakke med sykkel full av gaver. I tretti varmegrader. Du skal kanskje få en gave du også.

onsdag, august 02, 2006

hardukjøptdegnyesko


vi skal i brølløp, juhu