the world keeps turning

Swing from the rope on the cross legged tree

Signed with the one-eyed jack’s blood

from Temple and Union to Weyley and Grand

walking back home in the mud

now I must make my best

of the only way home

Marley deals only in stones

I’m lost on the midway

I’m reckless in your eyes

Just give me a couple more throws

I’ll dare you to dine with the

cross legged knights

dare me to jump and I will

I’ll fall from your grace

But I’ll never let go of your hand

I’ll never let go of your hand

Ting har vært slitent for tida, når man sover en time av gangen om nettene klarer man ikke så mye mer enn å kanskje pusse tenner og gå ned trappa om dagen. Til gjengjeld drømmer man intenst når man våkner og sovner hele tiden. Denne natten, for eksempel, tilbrakte jeg over et glass cognac sammen med Leonard Cohen (det må ha vært en kombinasjon av Susannes deilige cognac i natt og cohen på nrk) mens vi snakket ganske mye og han gråt litt, uten at jeg husker hvorfor. Men hyggelig var det. Solen skinner og det ser fremdeles ut som det er juli ute. Best av alt for tiden er ovennevnte tekstunivers, for en gave av en platesamling. Den beste siden Bone Machine, og de tekstene der man kaster fra seg alt og overgir seg slik som dette- jeg har sagt det før - jeg mister pusten. Take care of all of my children, og Alma sier vuggendevuggendevuggende med hele kroppen og kan man egentlig annet enn å bare le?