And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, juni 26, 2008

kan det være nødvendig å være så sint

JA! Det kan det.
Og jeg har ikke tid til å forklare hvorfor på en skikkelig måte just nu. Men det har mye med Operaen å gjøre.
http://www.dagsavisen.no/kultur/article356404.ece

I mellomtiden kan dere fjesbøker der ute se på gruppen jeg opprettet i samme åndedrag som jeg leste denne ekstremt nedverdigende, flaue og stakkarslige nyheten.

OG: for å forsøke å bøte, eller trøste - eller bare leve videre anbefaler jeg "Wristcutters-A Love Story". Apropo dette med å sentrifugeres. Jeg kjenner meg nyforelsket.

1 Kommentarer:

Blogger Line sa ...

tusen takk for wristcutters! det er en perle. fine skuespillere og muntertrist historie.
det var bare det. dette er egentlig et altfor gammelt innlegg å kommentere... gla i rei :)

6:36 p.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden