And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, september 22, 2005

juhu


”Til tross for at det var i Paris jeg befant meg, var det dette [Firenze] jeg så, og ikke de ting som omga meg. For selv ut fra en realistisk betraktningsmåte opptar de land vi til enhver tid drømmer om å reise til, langt større plass i vårt egentlige liv enn det land der vi virkelig befinner oss.”
henrik langeland har sendt meg hele post.doc. avhandlinga si. snille mannen. nå skal jeg høste inspirasjon om tid og rom så det suser.

fredag, september 16, 2005

in a land there's a town

det regner, jeg har skiftet to ganger, smilla ser ut som en sel i det våte ansiktet, og idet jeg holder hodet over oppvaskkummen og stikker hendene ned i det varme vannet er jeg ikke på kjøkkenet lenger. jeg er i dublin, det er våren 1999, eller kanskje høsten 1998, jeg vet ikke helt, men det var den såpa jeg kjøpte i går, den materialiserer seg og blir til dublin inni kjøkkenet mitt, og mens man står med oppvaskskum til albuene, kan man altså være i et helt annet regn, i wicklow street en helt annet dag. en madelainekake av dimensjoner, hold on, jeg skal bare løpe og skrive et verk på ca. tolv bind.

fredag, september 09, 2005

oppfordring egenmelding

etter oppfordring fra kjersti, og i ekte mrgnbldsk ånd skal jeg forsøke å si noe om hva som rører seg mellom permene. jeg benytter anledningen til å understreke at dette sannsynligvis ville sett litt annerledes ut i morgen, hvertfall noe av det. kanskje.
1) Hvor mange bøker eier du?
Aner ikke. Kjøpte akkurat en fjerde bokhylle, i håp om å gjøre plass til bokhøsten. Nå er den full. Og Adressa har sendt meg åtte bøker i løpet av en uke. Hyllene eser ut i takt med bokhøsten.
2)Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Må jeg si kjøpte selv? Ok, det var Disgrace av Coetzee. Den aller siste jeg fikk var I´m not scared, av Niccolo Ammaniti. En venn leste den ut, så litt rart på meg, skrev "ikke vær redd" inne i den, og ga den til meg.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
De nysgjerrige, av Hans Petter Blad. I går.
4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg og som du har lest mer enn tre ganger.
Virginia Woolf: The Waves. Hanne Ørstavik: Uke 43. Paul Auster: Moon Palace. Göran Tunström: Under Tiden, PSADTT, Proust (Veien til Swann) Maria Gripe: Elvis-bøkene. Det var over fem, da. Og så veldig mange flere.
5)Oppfordre fem andre personer til å svare på disse spørsmålene i bloggen sin.
Line, Merete, Kim (hvor ble det av bloggen din?), pluss at jeg oppfordrer K, Løkis og Ovidie til å blogge sporenstreks, right away.

søndag, september 04, 2005

12 hours it takes sometimes* [om å vise frem et land]



denne teksten fikk jeg i hendene i dag tidlig, fra en plate jeg fikk i går, før en ganske kjip biltur til værnes.
har vist frem Norge i 11 dager, inkludert snøstorm over Valdresflya. noen ganger tar det faktisk tolv timer, andre ganger mer, og noen ganger sekunder, reinsdyrseksjon eller ikke.

*reindeer section 2001