And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, mars 05, 2009

one of these days

Dette bildet liker jeg godt. Det er noe med den varme sola, og Lars og Neil som nesten flekker tenner til hverandre i en slags unison lykke og forståelse, men hva vet jeg.
Jeg bare håper sola skinner akkurat sånn i Frognerbadet i midten av juni, og jeg lurer på om Lars får sove frem til da. Jeg tror han ligger våken, som i et slags modernistisk skandinavisk barnebokprosjekt. Som Albert Åberg før første skoledag. I det gule, i det nattblå. Og bare venter.

Foto:Audun Engh, Aftenposten.