And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

fredag, september 16, 2005

in a land there's a town

det regner, jeg har skiftet to ganger, smilla ser ut som en sel i det våte ansiktet, og idet jeg holder hodet over oppvaskkummen og stikker hendene ned i det varme vannet er jeg ikke på kjøkkenet lenger. jeg er i dublin, det er våren 1999, eller kanskje høsten 1998, jeg vet ikke helt, men det var den såpa jeg kjøpte i går, den materialiserer seg og blir til dublin inni kjøkkenet mitt, og mens man står med oppvaskskum til albuene, kan man altså være i et helt annet regn, i wicklow street en helt annet dag. en madelainekake av dimensjoner, hold on, jeg skal bare løpe og skrive et verk på ca. tolv bind.

2 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Nå tenker jeg på da vi var i byen i regn og jeg hadde kjøpt ball og du tunfiskbaguett, og vi skulle på kino og ikke var på nett med den italienske humoren. Fint.

2:11 p.m.

 
Blogger M. sa ...

hadde du kjøpt en ball? det kan jeg ikke huske. men jeg husker vi stjal en flaske vin på kontoret på st.patricks og snek oss inn et sted i folkeHAVET for å få åpnet den. vi gråt jo når italierne lo, og vice versa. Sukk.

2:21 p.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden