one of these days

Dette bildet liker jeg godt. Det er noe med den varme sola, og Lars og Neil som nesten flekker tenner til hverandre i en slags unison lykke og forståelse, men hva vet jeg.
Jeg bare håper sola skinner akkurat sånn i Frognerbadet i midten av juni, og jeg lurer på om Lars får sove frem til da. Jeg tror han ligger våken, som i et slags modernistisk skandinavisk barnebokprosjekt. Som Albert Åberg før første skoledag. I det gule, i det nattblå. Og bare venter.

Foto:Audun Engh, Aftenposten.

Spettås 16.05.07

Årets fineste gave. Minst.
Henger på veggen min og kom med denne teksten:

...hva søvnen, den store forynger
Har gitt deg av morgenchanser
Til atter å komme nær
En verden bak verden - hvor mørket
Har lys og hvor tausheten synger
Da vil du endelig være
Den som du egentlig er

kritikk og butikk

I morgen skal det debatteres hvorvidt vi trenger elitesmakesdommerne, om du vil. Kan vi ikke like gjerne bare lese her, en blogg, om noe vi vil lese, se, høre? Er ikke det det ultimate demokratiparadis?

Demokratihelvete, vil jeg si da. Jeg vil slå opp i en avis, lete meg frem til det jeg vil lese fordi jeg tror noen har meninger jeg syns er interessante fordi de er bygget opp over tid på en måte som synsing og forbrukerveildeningen aldri kan få til. Og jeg vil ha det i et system, jeg vil ikke plutselig komme over dem i en blogg. Jeg vil kjenne navnene, ha noen knagger og være enig/uenig og ha tanker som virker i dagspressen. Ikke som gjenforteller eller bare konserverer. Jeg vil at noen skal kunne noe om noe. Noen ganger er Norge så uendelig langt unna andre steder. Så jeg nesten får litt vondt.

Så får vi se hva debatten bringer.

Etterpå skulle jeg helst se at jeg kunne får denne kastet på meg fra en scene i Oslo et sted. Høyt. Men det får visst vente.

jeg vil på Nobelkonserten. Sitte foran. Lar det seg ordne?

denne uka

skal jeg se Andy Warhol by Andy Warhol på Astrup Fearnley i Oslo, hvis alt går etter planen. Det gleder jeg meg til. Museet sier de ønsker å fremheve Warhols personlige ambisjoner, subjektivitet og bevissthet, og unngå de kjente klisjeene rundt ham. Det tror jeg de har klart, jeg tror utstillingen er engasjerende og forhåpentligvis krever den noe av publikum. Både i forhold til person og verk.

forslag til tåredryppende reality

som jeg skal bli rik på. Få landet til å gråte i kor i sofaen en kveld eller to i uka, samle seg med snop og lommetørkler. Tema: omplassering.
Ideen kom som et sting gjennom hodet under en strabasiøs tur med bikkja i formiddag, der aggresjonen var mildt sagt på max, hos meg. Skjerp deg, ellers blir det finn.no på deg, sa jeg. Hun brydde seg som vanlig ikke. Så tenkte jeg: hva om det faktisk skjedde. Og så for meg avskjeden, hvordan jeg lå på gulvet (uten røytehår)i mørket ei uke og bare ble tynnere og tristere. Og hvem skulle det vært liksom, som kunne overta så innkjørte vaner og et tross alt, morsomt og særegent sinn? Det måtte vært lange intervjurunder - derav ideen til reality. Jeg har det i boks. Det er bare å ringe. Men jeg skal ikke være den som kvitter meg med bikkja. Bare filme.

omisteliga

DN skriver om barnelitteratur i dag. Om hva som er viktig. Selvfølgelig er de gode svenske med, og i dag gjorde jeg meg den tanken selv, fordi datteren min har overvekt av svenske forfattere i sin bokhylle, i likhet med meg selv som barn. Og i sommer snakket jeg med faren min om all angsten og melankolien, men samtidig åpenbaringene, visdommen og følelsene i svensk barnelitteratur. Jeg husker lesningen av Maria Gripes Elvis-serie da jeg var ni, kanskje ti. Jeg husker ingen av fortellingene, men følelsene som oppstod da jeg leste var plasserende, viktige og ulikt noe jeg hadde lest før. En slags underliggjøring, ja-men også en gjenkjennelseseffekt som var unik. Kanskje det kort sagt kan oppsummere svensk barnelitteratur. Kanskje Sverige i det hele tatt? Södermalm i oktober kan få avgjøre akkurat det. Lista til Dagens Nyheter er i alle fall god, selv om noe selvfølgelig savnes. Jeg tror datteren min uten tvil ville satt disse i tilfeldig rekkefølge øverst på lista just nu. Og jeg ville være ganske enig med henne. Fritt for å være Lola!