måtte du snuble, for ei å falle

sa noen til meg for lenge siden en gang. jeg kom til å tenke på dette da denne tok meg helt fullstendig langt, langt vekk fra jobben, sola, den plutselige våren, spaden i hagen, mannen som tuter utenfor i lyskrysset, sola på sjøen der nede. til en annen tid, rettere sagt. jeg velger å tro den er elastisk. i hvert fall kan denne sangen bekrefte det.