And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

onsdag, februar 15, 2006

come on up to the house


Well the moon is broken
And the sky is cracked
Come on up to the house
The only things that you can see
Is all that you lack
Come on up to the house


dette skal bli fiiiint

3 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Hei kjære Mari!
Så fint hus! Jeg ser dere tydelig for meg, idyll idyll idyll... GRATULERER! Jeg kommer gjerne på besøk. Trenger nok et avbrekk fra den 29m2 store leiligheten jeg skal bli samboer i ;)
Alt vel i gravo-kroppen?

9:24 a.m.

 
Blogger Line sa ...

synes bare dere skulle beholde brystpanelet, jeg. bryst-panel. mmmm

i morra på denne tiden får jeg sikkert kjeft av stressa erik. tenk på det, du. og så skal vi kjøre laaaangt i hver vår bil etterpå. gruer.

10:01 a.m.

 
Blogger M. sa ...

brøstpanel er veldig fint. jeg vil gjerne ha litt rapport fra denne strabasiøse reisen mot, kan jeg si ingenmannsland? iallfall når du skal være der i 14 dager alene. du må nesten skrive en bok.
Lena: komkom!

1:51 p.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden