jeg vil UT(Awards)

(Foto:Vegard Eggen)

fredag var fin. først snakket jeg med bjørn sundquist om Hundremeterskogen, og en bok han hadde da han var tre år og aldri kunne glemme. så: UTUTUT: en følelse av å på en måte runde av trondheim på en veldig morsom måte. eller å være veldig hjemme og tenke: det er fint med store skjermer som virker og veldig mange som ler og lukter godt. eller bare veldig morsomt. min eminente arbeidsplass inviterte til storstilt fæst og prisutdeling fredag, og som Trond Giske sa: spellemann og Alarm er jo minimale i forhold til UT. blant alle pupper og sorte trange topper, var jeg tjukka-men det hjalp da stein omtalte meg som en sylfide, og vi fant ganske gode plasser, bak ryggen på anne b,mmmmmmmm og daniel braathen og lille per og tufte-martin. are hadde det morsomt. han må klippe håret, tenkte jeg mens han trampet takten til johndoe og åge var veldig glad for pris, og det var mary me young og coldplay og tuftemartin og lilleper og credo og madrugada og resten også. og aksel h. etter hvert som vi beveget oss ned på gulvet, fikk are og klaus hedersprisen, da måtte jeg grine litt, for det var så fint da de sang det haindllle om å leve til melodien jubajuba, også gråt de litt og klemte da de fikk prisen. han store fra Tufte tråkka i samme øyeblikk på støvletten min. jeg føler ikke at jeg er ufin om jeg sier at det var forholdsvis tungt. VIPnachspiel var bare sild i tønne-slitsomt, "javel, jeg har øret mitt inni halsen din, se det-ikke stort å gjøre med, gitt". fine trondheim.