And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

mandag, januar 21, 2008

när du hör gitarren skorra i natten

jeg er nyforelsket. når tok jeg sist i gitaren min, liksom. den støver ned, men nå har den fått sin renessanssssse, takket være denne (sukk!) sangen. fine gutta, fine sangen. det er kjærlighet. nachspiel, noen? hilsen trubadurinne.

Well i'd like to think i'm the mess you'd wear with pride.
like some empty dress on the bed you've layed out for tonight.
maybe i'll tell you sometime.

time.sometime.

and you were right.

right.

you were right
outside by your doorstep
in a worn out suit and tie
i'll wait
for you to come down
where you'll find me
where we'll shine

4 Kommentarer:

Blogger k;m sa ...

du kan jo være med å lage musikal.
det skulle tatt seg ut.

6:23 p.m.

 
Blogger Line sa ...

nu har jeg for mange blogger å kommentere på. men fine ord, dette, som vår venn ville sagt...

10:45 p.m.

 
Blogger M. sa ...

nå var du ekkel, line.

7:29 a.m.

 
Blogger Line sa ...

ja, vet, fikk dårlig samvittighet tvert jeg trykket på publiser-knappen. men det er en virkelighet vi ikke kan velge bort. dette.
skal bare aldri knytte det til noe vakkert og sårbart mer.

1:34 p.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden