And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, januar 17, 2008

se, se, se!


The moon gives light and shines by night
I scarcely feel the glow
We learn to live and then we forgive
O'er the road we're bound to go
More frailer than the flowers, these precious hours
That keep us so tightly bound
You come to my eyes like a vision from the skies
And I'll be with you when the deal goes down


Jeg skal se den minst tre ganger. Og en gang til. Se den for noen som veldig gjerne skulle sett den. Og om igjen.

2 Kommentarer:

Blogger Line sa ...

de viste den på rockefeller uka som har gått. å gå, går, gikk, har/hadde gått, skulle/ville gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. vi hadde lysfenomener på himmelen over oslo i går. metallskyer i perlemor.

12:00 p.m.

 
Blogger M. sa ...

høres fin ut. med metallskyene, altså. et vilt og poetisk liv, tror du 2008 blir villere og mer poetisk? ikke med vg hvert fall. vill, villere, villaveien. vil, ville, har villet. vil til Koster med våren.

6:48 p.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden