And they all pretend they're orphans and their memory's like a train You can see it getting smaller as it pulls away And the things you can't remember tell the things you can't forget That history puts a saint in every dream

torsdag, oktober 25, 2007

en helt vanlig dag i statskanalen



jeg er egentlig ferdig med saken min for i dag, og får sikkert en sint telefon i morgen. Vi har spist pizza, delt ut ukas vinflasker, og lurt på hva som er galt med printeren. Jeg stengte meg inne i studio K2, da døra gikk i vranglås og trodde jeg måtte ende mine dager over miksebordet. Mest av alt vil jeg bare løpe ut og hjem til lille deilige som tusler rundt i hagen i barnehagen og synger for seg sjøl, og plutselig har en verden som ikke er min. Og etter det vil jeg til oslo og drikke store kalde på Kafe Oslo med noen jeg kjenner som bor der.

3 Kommentarer:

Blogger Line sa ...

livet er så underlig iblant. men mye kan løses over et par kalde. savner deg!

10:12 p.m.

 
Blogger Line sa ...

tenk at det ikke ble store kalde på kafe oslo på oss. vi fortjente ikke det. ikke vi. nu skal jeg se du levande. og gråte over all ulykke og alt det tapte. så skal jeg fryde meg over livet, havet og kjærligheten. snakkes etterpå.

4:15 p.m.

 
Blogger M. sa ...

nei, vet du-det var all verdens ulykke på en gang. faktisk. men som sagt: det betyr vel bare at neste gang kommer vi til duk på bordet og både store kalde, og røde tempererte. jeg kjenner det på meg, livet, havet og kjærligheten som skylles inn over bordet med BARE levende diskusjoner. pronto.

11:34 a.m.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden