att dra sig undan tiden och orten

det blir tittelen, bestemte jeg i dag. eller kanskje har hon blivit galen. det er neimen ikke lenge før. jeg unte meg den lille luksusen å ta meg tid til å se ut av vinduet, og der var vinteren jammen kommet innom. bare sånn, liksom. så nå er det snø på taket til presten, som dere ser. for meg er det huset inkarnasjonen av Juleoratoriet. jeg er sikker på at om jeg kikker inn av den galssverandaen nå, sitter aron og gråter, eller solveig synger og danser. eller victor pusser taktstaven sin eller härliga birgitta drikker te fra darjeeling. eller kanskje slema lagerlöf bare forsøker å finne akkurat det riktige punktet mellom bladene på en linnéa. sånn går det når man går i hi. snart er jeg ute. det blir rart. tokigt. men som jeg gleder meg.