sideways

var en film jeg lo av. så den ikveld, og jeg fikk lyst på vin, om ikke annet. morsom dialog, fint lys og mennesker som nesten kveler seg selv, på ulike måter. men akkurat nå sitter jeg egentlig og tenker på/lurer på hvordan filmen closer er. den har premiere den 18. jeg mener, å bruke the blower´s daughteri en film kan ikke bare gjøres av hvem som helst og ut av ingenting, tenker jeg. jeg kan ikke tenke meg en finere sang. det vil si at det kan jeg jo, men samtidig ikke. ble iallefall nyskjerrig på filmen, etter sitatet med moment of my life. da ble jeg sittende og lure på om det kanskje er en sånn film, en fortelling om slike øyeblikk, det er iallfall en stor setning: moment of my life. fins det sånne øyeblikk? som er som skimmer? som varer, mener jeg. det er en tanke som er god å tenke på, lenge. jeg tror det finnes. men man skal ikke sløse med betegnelser som gyldne øyeblikk. de skal være litt skimrende og egne, løsrevet fra enhver kontekst. jeg tror imidlertid de finnes, og jeg tenker på dem ganske ofte, og personene i sideways kunne trenge ett eller to av dem. også tror jeg egentlig ikke at closer er en film av de store. bare veldig pene mennesker.
god natt, venner.