och jag vill ta dig dit, där hundarna kan springa runt

one of these days

2009-03-05T10:41:00.003+01:00

Dette bildet liker jeg godt. Det er noe med den varme sola, og Lars og Neil som nesten flekker tenner til hverandre i en slags unison lykke og forståelse, men hva vet jeg.
Jeg bare håper sola skinner akkurat sånn i Frognerbadet i midten av juni, og jeg lurer på om Lars får sove frem til da. Jeg tror han ligger våken, som i et slags modernistisk skandinavisk barnebokprosjekt. Som Albert Åberg før første skoledag. I det gule, i det nattblå. Og bare venter.

Foto:Audun Engh, Aftenposten.

Spettås 16.05.07

2008-12-09T14:37:00.005+01:00

Årets fineste gave. Minst.
Henger på veggen min og kom med denne teksten:

...hva søvnen, den store forynger
Har gitt deg av morgenchanser
Til atter å komme nær
En verden bak verden - hvor mørket
Har lys og hvor tausheten synger
Da vil du endelig være
Den som du egentlig er

kritikk og butikk

2008-11-26T21:02:00.003+01:00

I morgen skal det debatteres hvorvidt vi trenger elitesmakesdommerne, om du vil. Kan vi ikke like gjerne bare lese her, en blogg, om noe vi vil lese, se, høre? Er ikke det det ultimate demokratiparadis?

Demokratihelvete, vil jeg si da. Jeg vil slå opp i en avis, lete meg frem til det jeg vil lese fordi jeg tror noen har meninger jeg syns er interessante fordi de er bygget opp over tid på en måte som synsing og forbrukerveildeningen aldri kan få til. Og jeg vil ha det i et system, jeg vil ikke plutselig komme over dem i en blogg. Jeg vil kjenne navnene, ha noen knagger og være enig/uenig og ha tanker som virker i dagspressen. Ikke som gjenforteller eller bare konserverer. Jeg vil at noen skal kunne noe om noe. Noen ganger er Norge så uendelig langt unna andre steder. Så jeg nesten får litt vondt.

Så får vi se hva debatten bringer.

Etterpå skulle jeg helst se at jeg kunne får denne kastet på meg fra en scene i Oslo et sted. Høyt. Men det får visst vente.

2008-10-21T10:37:00.002+02:00

jeg vil på Nobelkonserten. Sitte foran. Lar det seg ordne?

denne uka

2008-09-15T07:30:00.003+02:00

skal jeg se Andy Warhol by Andy Warhol på Astrup Fearnley i Oslo, hvis alt går etter planen. Det gleder jeg meg til. Museet sier de ønsker å fremheve Warhols personlige ambisjoner, subjektivitet og bevissthet, og unngå de kjente klisjeene rundt ham. Det tror jeg de har klart, jeg tror utstillingen er engasjerende og forhåpentligvis krever den noe av publikum. Både i forhold til person og verk.

forslag til tåredryppende reality

2008-09-09T16:50:00.001+02:00

som jeg skal bli rik på. Få landet til å gråte i kor i sofaen en kveld eller to i uka, samle seg med snop og lommetørkler. Tema: omplassering.
Ideen kom som et sting gjennom hodet under en strabasiøs tur med bikkja i formiddag, der aggresjonen var mildt sagt på max, hos meg. Skjerp deg, ellers blir det finn.no på deg, sa jeg. Hun brydde seg som vanlig ikke. Så tenkte jeg: hva om det faktisk skjedde. Og så for meg avskjeden, hvordan jeg lå på gulvet (uten røytehår)i mørket ei uke og bare ble tynnere og tristere. Og hvem skulle det vært liksom, som kunne overta så innkjørte vaner og et tross alt, morsomt og særegent sinn? Det måtte vært lange intervjurunder - derav ideen til reality. Jeg har det i boks. Det er bare å ringe. Men jeg skal ikke være den som kvitter meg med bikkja. Bare filme.

omisteliga

2008-08-20T08:17:00.005+02:00

DN skriver om barnelitteratur i dag. Om hva som er viktig. Selvfølgelig er de gode svenske med, og i dag gjorde jeg meg den tanken selv, fordi datteren min har overvekt av svenske forfattere i sin bokhylle, i likhet med meg selv som barn. Og i sommer snakket jeg med faren min om all angsten og melankolien, men samtidig åpenbaringene, visdommen og følelsene i svensk barnelitteratur. Jeg husker lesningen av Maria Gripes Elvis-serie da jeg var ni, kanskje ti. Jeg husker ingen av fortellingene, men følelsene som oppstod da jeg leste var plasserende, viktige og ulikt noe jeg hadde lest før. En slags underliggjøring, ja-men også en gjenkjennelseseffekt som var unik. Kanskje det kort sagt kan oppsummere svensk barnelitteratur. Kanskje Sverige i det hele tatt? Södermalm i oktober kan få avgjøre akkurat det. Lista til Dagens Nyheter er i alle fall god, selv om noe selvfølgelig savnes. Jeg tror datteren min uten tvil ville satt disse i tilfeldig rekkefølge øverst på lista just nu. Og jeg ville være ganske enig med henne. Fritt for å være Lola!

I need a howl, a cry

2008-08-04T11:55:00.003+02:00

så står verden på en merkelig måte til påske likevel.

for å si det på den dummeste , men sanneste måten: jeg har ikke ord!
og hadde jeg hatt dem, skulle den norske operasjefen fått dem. jeg håper han har denne på hjemme, høyt, høyt. og ligger og river seg i håret på stuegulvet sitt i anger og fortvilelse.

mine dører er låst resten av dagen. stör mig inte.

Koster

2008-07-22T20:20:00.005+02:00

Og jeg ser bare en eneste ting:vi er vakre.
Vi beveger oss vakkert. Vi er usigelig lykkelige.
Jeg tenker:det kommer av vinden. Av bølgenes drønn. Av det altfor sterke solskinnet mot de slette klippene. Det kommer ikke av oss. Naturen er sterkere enn oss, dens spiser seg inn i kroppen, trenger ut av bevisstheten, grublingen, relasjonsforstyrrelsene. Vi går krumbøyde og leter etter den perfekte stenen, vi stappet lommene fulle, vi legger dem til side, finner nye, vi er forferdelig barnslige, leken er større enn oss, leken overtar, det er bare perifert at disse kroppene er vi.

Havet går hvitt, seilene er hvite under en stor himmel, nedenfor veldige heder med lyng og kråkefot, ormfritt slynger de seg rundt bena under den tause vandringen hjemover.
(...)
Det er sant: jeg opplever de årlige dagene på denne øya som et besøk på et Hellig Sted.
Göran Tunström: Ventetid, 1993. (i påvente av min etterlengtede originalutgave)

Endelig Koster. Sydkoster. Sol, hav, en lukt som bare finnes på en øy, og likheten med Mølen. Kanskje derfor. Men mest av alt å gå veiene der noen tanker som ble til tekst tok form for lenge siden. Göran og Lena kjøper den gamle telegrafstasjonen og fra annen etasje skriver han. (ikke huset på bildet). Av og til skriver han også om Koster. Jeg tror ikke Tunström kunne skrevet som han gjorde uten Koster, tenker jeg nå.

Å sitte i den gamle sofaen hans med et glass Chablis midt på natten mens Linus gjengir noe av det han var, var ja - i alle fall att dra sig undan tiden och orten.

kan det være nødvendig å være så sint

2008-06-26T09:21:00.002+02:00

JA! Det kan det.
Og jeg har ikke tid til å forklare hvorfor på en skikkelig måte just nu. Men det har mye med Operaen å gjøre.
http://www.dagsavisen.no/kultur/article356404.ece

I mellomtiden kan dere fjesbøker der ute se på gruppen jeg opprettet i samme åndedrag som jeg leste denne ekstremt nedverdigende, flaue og stakkarslige nyheten.

OG: for å forsøke å bøte, eller trøste - eller bare leve videre anbefaler jeg "Wristcutters-A Love Story". Apropo dette med å sentrifugeres. Jeg kjenner meg nyforelsket.

I´d know you in my sleep

2008-06-19T22:04:00.003+02:00

når vi først er inne på å sentrifugeres. jeg har lagt meg, og leonard sitter på sengen og leser dette. det er ikke lenge til 1.juli. det er fint når mennesker virker. det er ikke så mange som gjør det lenger. leonard gjør det. håper dette kommer førstejuli.

I loved you when you opened
Like a lily to the heat.
I´m just another snowman
Standing in the rain and sleet,
Who loved you with his frozen love
His second-hand physique -
With all he is, and all he was
A thousand kisses deep.

always...the hours

2008-06-18T20:09:00.002+02:00

skuespillerprestasjoner topp tre, et slags forsøk på en serie? vet ikke. boka er dårlig, mye med filmen er underlig, men dette får meg til å fryse, gråte og sentrifugeres hver eneste gang.

anywhere I lay my ambivalens

2008-06-16T15:56:00.004+02:00

ok. scarlett covrer tom. jeg liker det ikke. tror jeg. eller, jeg vet ikke. det er det som er ambivalensen. (lat.: ambi «begge sider», og valens«verdi»). Altså, begge sider har sin verdi, og konklusjonen er vel egentlig at jeg bare blir litt sur.

Mao; begge to er spiselige, men ikke på en gang. Altså et ikke Ole Brumsk-statement.

i dag:til kjernen

2008-04-30T11:25:00.004+02:00

I’ll leave all disturbants at home the evening papers and the telephone
but I’ll bring my memories
despite everything I hope life will miss me

maybe this is wishful thinking and maybe I’ll just keep on sinking but sometimes it’s enough to know that there is a place where everything is on hold

where the hours will be longer
and I’ll linger with pleasure

måtte du snuble, for ei å falle

2008-04-20T16:21:00.003+02:00

sa noen til meg for lenge siden en gang. jeg kom til å tenke på dette da denne tok meg helt fullstendig langt, langt vekk fra jobben, sola, den plutselige våren, spaden i hagen, mannen som tuter utenfor i lyskrysset, sola på sjøen der nede. til en annen tid, rettere sagt. jeg velger å tro den er elastisk. i hvert fall kan denne sangen bekrefte det.

avstand

2008-04-03T07:08:00.010+02:00

har jeg et til tider trøblete forhold til. samtidig er det kanskje i dette krysningspunktet mellom tid og rom at både forventninger og konkrete rom gir oss litt vital motstand. For eksempel ble jeg i går minnet om at jeg savner denne gata mye, og når noen forteller deg at det er for lenge siden, og at Lille vokser uten at de får ta del i det hver eneste dag som de gjerne vil, blir det først trist, så veldig fint. Fordi man bare kan gjøre sitt beste for å av og til eliminere avstanden, og fordi man er priviligert og resten har jo Moren Vesaas sagt mye bedre allerede, om avstand.

Så kanskje skal den avstanden minskes betraktelig om litt. Håper.

"Binders slengt ut på måfå, filterløse sigaretter, støvfnugg som aldri hviler, barn som roper, et kirkespir, en håndbevegelse, en strittende skog, en matinéforestilling, tusjpennen som lekker, venterommet med bildet fra Yokohama, håret som floker seg, en kanyle, Laurent de La Hires maleri Theseus finner sin fars sverd fra 1634, fuglene som synger hver gang sollyset treffer buret, det rørende ved historien om Ludvig XVII, hagen der alt synes å være dødt, og reklameplakatene med sin stråleglans, skiferhellene der sølen har størknet..."

Å snakke med noen som har skrevet noe av det beste du har lest, lenge - og som svarer deg like fint som romanteksten, er avstand på lavt nivå. Noen har bare skjønt det, tenker jeg da.

Men nå: å gå. eller kunsten å spise masse, drikke masse, se masse og ha tid. til å tenke en tanke helt ut. det blir egentlig det beste. over brostein og vital avstand. gleder meg.

n for natt

2008-03-06T12:21:00.004+01:00

jeg skjønner at det er tidlig når:

-P1 fremdeles spiller nattmusikken sin og jeg pusser tenner

-smilla må hales ut av døra og får gå uten bånd, mens hun tisser på noen frosne gresstufser i søvne, og det er stjerneklart over oss

-når klokka er 10 og halve arbeidsdagen er over allerede

Men hva gjør man ikke for lisensbetalerne.

Helgen blir lykke

tenk att få bajsa på gamla stan

2008-02-12T13:40:00.000+01:00

eller i barcelona (I´m leaaaving, yo), for den saks skyld.
Dette bildet sier egentlig det meste om den turen, og er like skarpsynt som jeg var gjennom oppholdet.
Se på de fleibejentan, da.
Are ye up for a pint, luv?

vil.

2008-01-25T13:22:00.001+01:00

ha.denne.vil.

när du hör gitarren skorra i natten

2008-01-21T11:24:00.000+01:00

jeg er nyforelsket. når tok jeg sist i gitaren min, liksom. den støver ned, men nå har den fått sin renessanssssse, takket være denne (sukk!) sangen. fine gutta, fine sangen. det er kjærlighet. nachspiel, noen? hilsen trubadurinne.

Well i'd like to think i'm the mess you'd wear with pride.
like some empty dress on the bed you've layed out for tonight.
maybe i'll tell you sometime.

time.sometime.

and you were right.

right.

you were right
outside by your doorstep
in a worn out suit and tie
i'll wait
for you to come down
where you'll find me
where we'll shine

se, se, se!

2008-01-17T12:53:00.000+01:00

The moon gives light and shines by night
I scarcely feel the glow
We learn to live and then we forgive
O'er the road we're bound to go
More frailer than the flowers, these precious hours
That keep us so tightly bound
You come to my eyes like a vision from the skies
And I'll be with you when the deal goes down

Jeg skal se den minst tre ganger. Og en gang til. Se den for noen som veldig gjerne skulle sett den. Og om igjen.

fizzy lykke på Colosseum

2008-01-15T13:42:00.001+01:00

i mangel på farger ute, kan lykken observeres i godterikiosken på Colosseum, Oslo. Helt glemt, men vips - plutselig graves kilovis med helt andre dager opp, gjennom middelmådig bruspulver blandet med lakris og smaken av vått papir på slutten. (og kinobesøket kan dermed legitimeres).

Jeg vet jeg skulle si noe om 2007, men tror jeg har gitt meg selv en litt for stor oppgave. Eller det er et litt ambivalent forhold til bloggen som kan ta skylda. Men, skal prøve. Det er så mye annet nå, bare. Velger å tro at Sherbet Fountain er et frampek på 2008. Fizzy lykke.

2007-12-18T14:55:00.000+01:00

”Det lille, men så skarpe og tydelige håret ditt strekker seg etter vinden og du myser morskt ned i sanden. Den er alt du vet akkurat nå. Du vet ikke at jeg ser på deg, at klokken snart er ett, at det går en plenklipper i hagen ved siden av. Alt du vet, hele viljen din er lagt ned i dette spadetaket med jord som snart fyller den gule bøtta. Samtidig er det en ro inne i deg som kommer til uttrykk ved at du ikke snur deg for å se etter meg, ikke tar blikket fra spaden, bare følger den, sakte, blå plastikk mot lys jord.”

Jeg skal snart forsøke å si noe om 2007.
Med No one is ever gonna love you more than I do som soundtrack inn i 2008.
Bare et øyeblikk,

2007-12-14T15:16:00.000+01:00

There's a blue eyed girl with a red bow tie and a string of pearls with one good eye in a rainy town the chimney smoke will cur lno one likes clowns on the other side of the world and the children know she'll never let me go. there's a one legged priest that tangos with the farmers wife Beauty and the beast is taking her own life and a tear on a letter back home turns into a lake of your own and a crow turns into a girl on the other side of the world and she tastes like the sea and she's waiting for me in the spring the weeds will show that he brought back the only rose and he gave it to his girl on the other side of the world. And I drink champagne from your thin blue veins She visits his grave wearing her mother's shawl should I shave or end it all. There's an old sailor song that the children knowas their fingers curl around the other side of the world on a bone white mare lost in Kathleen's hair in the spring the weeds will show that he brought back the only rose and he gave it to his girl on the other side of the world.

en helt vanlig dag i statskanalen

2007-10-25T15:02:00.001+02:00

jeg er egentlig ferdig med saken min for i dag, og får sikkert en sint telefon i morgen. Vi har spist pizza, delt ut ukas vinflasker, og lurt på hva som er galt med printeren. Jeg stengte meg inne i studio K2, da døra gikk i vranglås og trodde jeg måtte ende mine dager over miksebordet. Mest av alt vil jeg bare løpe ut og hjem til lille deilige som tusler rundt i hagen i barnehagen og synger for seg sjøl, og plutselig har en verden som ikke er min. Og etter det vil jeg til oslo og drikke store kalde på Kafe Oslo med noen jeg kjenner som bor der.

jeg bor nærmere dublin enn oslo

2007-06-20T14:55:00.000+02:00

timeekspressen til oslo tar to timer og koster skjorta. tur/retur dublin koster 2 kroner og tar under to timer fra torp, som er borti svingen. er det rart jeg blir gal?

seil i mørket, lille jord

2007-05-13T20:12:00.000+02:00

kveldene er sånn:
Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

og:

To små hender store ting
Tommelen i munnen sin
Dundyne med blomster på
De som er litt større passer på

Drøm søtt, du er trygg i natt
Drøm søtt, ikke farlig bare stort & svart

1234

2007-04-23T15:27:00.000+02:00

fordi jeg gleder meg til helga. like mye som jeg gleder meg over ny plate fra Feist. og det er innmari mye.

Flytt dere

2007-03-05T10:55:00.000+01:00

"Jeg ser på min unge kollega som gjesper med stram morgenånde og mumler at han ikke er helt i gang ennå. Jeg ser på ham og føler hånlig overbærenhet. Han er et dovendyr, en zombie, en daukjørt gammal Mazda, han er kanskje førti prosent av kapasiteten sin [...]. Han har så vidt startet dagen, foreløpig har han bare brukt beina. Jeg har vært oppe i fire timer og har brukt hele meg. Jeg har følt alt som føles kan; sorg, glede, panikk, jubel, styrke, overmot, ydmykhet, svakhet, angst. Jeg har vært morsom, glad, rørt, bitter og panisk. Jeg har vært kokk, påkleder, sjåfør, manipulator, kommunikator, fredsmekler, diktator, komiker og sjelegransker og sjef, jeg har løpt, danset og ramla. Kroppen min er varm og smidig, hjernen likeså.
[...]
Jeg er en topptrimmet turbomaskin med kraft og smidighet verden ikke har sett maken til. Jeg er uslåelig. Jeg er supermamma. Flytt dere."

jeg skal anmelde Lindmo/Vaaglands nye bok " Heia Mamma ", og i den anledning sendte forlaget meg intet mindre enn tre eks. Jeg velger å se det som et tegn på at denne boka skal si meg noe. Nå er den lest (foreløpig kun en gang) og den sier mer enn noen annen mammabok, som stort sett dreier seg om gylden amming og alt det vi vet hva før. Hurra for supermødrene og forfatterne bak denne hysteriske utgivelsen!

dette er så kult!

2007-02-26T09:09:00.000+01:00

ABC for godtegomper

2007-02-25T13:56:00.000+01:00

bokstavkjeksen er tilbake. jeg gumla i meg hele boksen uten å prøve et eneste ord. til det nesten var for sent. da måtte jeg justere litt på en t og en e for å få det til. flaut.

the world keeps turning

2006-12-16T11:55:00.000+01:00

Swing from the rope on the cross legged tree

Signed with the one-eyed jack’s blood

from Temple and Union to Weyley and Grand

walking back home in the mud

now I must make my best

of the only way home

Marley deals only in stones

I’m lost on the midway

I’m reckless in your eyes

Just give me a couple more throws

I’ll dare you to dine with the

cross legged knights

dare me to jump and I will

I’ll fall from your grace

But I’ll never let go of your hand

I’ll never let go of your hand

Ting har vært slitent for tida, når man sover en time av gangen om nettene klarer man ikke så mye mer enn å kanskje pusse tenner og gå ned trappa om dagen. Til gjengjeld drømmer man intenst når man våkner og sovner hele tiden. Denne natten, for eksempel, tilbrakte jeg over et glass cognac sammen med Leonard Cohen (det må ha vært en kombinasjon av Susannes deilige cognac i natt og cohen på nrk) mens vi snakket ganske mye og han gråt litt, uten at jeg husker hvorfor. Men hyggelig var det. Solen skinner og det ser fremdeles ut som det er juli ute. Best av alt for tiden er ovennevnte tekstunivers, for en gave av en platesamling. Den beste siden Bone Machine, og de tekstene der man kaster fra seg alt og overgir seg slik som dette- jeg har sagt det før - jeg mister pusten. Take care of all of my children, og Alma sier vuggendevuggendevuggende med hele kroppen og kan man egentlig annet enn å bare le?

tid og erindring

2006-11-15T14:44:00.000+01:00

Nøtterøy, 15.november, 2006, 14:34: sukk, jeg minnes den tida jeg var student...

rattitirattitirattitiii

2006-11-12T14:36:00.000+01:00

på onsdag trykker jeg på denne knappen. jeg tror det kommer til å kjennes nøyaktig som å kunne fly

att dra sig undan tiden och orten

2006-10-28T16:38:00.000+02:00

det blir tittelen, bestemte jeg i dag. eller kanskje har hon blivit galen. det er neimen ikke lenge før. jeg unte meg den lille luksusen å ta meg tid til å se ut av vinduet, og der var vinteren jammen kommet innom. bare sånn, liksom. så nå er det snø på taket til presten, som dere ser. for meg er det huset inkarnasjonen av Juleoratoriet. jeg er sikker på at om jeg kikker inn av den galssverandaen nå, sitter aron og gråter, eller solveig synger og danser. eller victor pusser taktstaven sin eller härliga birgitta drikker te fra darjeeling. eller kanskje slema lagerlöf bare forsøker å finne akkurat det riktige punktet mellom bladene på en linnéa. sånn går det når man går i hi. snart er jeg ute. det blir rart. tokigt. men som jeg gleder meg.

brawlers, bawlers and bastards

2006-09-13T12:51:00.000+02:00

20 november, en ellers nokså traurig dato. men dette!

I came so far for beauty/tusen takk

2006-08-09T11:56:00.000+02:00

En blandingspost. Først: tusen, tusen takk for alle gaver og ord som ramler inn i stua vår i jevnt tempo, og som hver gang får meg til å bli blank i øynene. (Leve barselgrining som aldri slutter). Stua er full av masse små, nye, finurlige og koselige ting fra inn- og utland, venner, kjente, naboer og familie. Ikke minst ekstremt mange fine ord. Det er nesten så jeg lurer på hvor alle disse menneskene kommer fra.

Soh: Dublin 5.oktober 2006: tre timer magi!!!
Kan nesten ikke tro det er sant. Antony, Martha, Rufus, Lou, Nick, Beth, Gavin og alle de andre. Og selvfølgelig er Bono overraskelsesnummeret på slutten. Hvem vet, kanskje Mannen dukker opp også? Det blir iallefall barseltårer den kvelden, for å si det sånn. Og vente med å se filmen til etterpå. Også i Dublin - kan det bli bedre? Og Alma får verdens beste barnevakt. Alma i Dublin. Og vice verca.

*en stor takk går også til postmannen som gjennom en måned har syklet litt på skakke med sykkel full av gaver. I tretti varmegrader. Du skal kanskje få en gave du også.

hardukjøptdegnyesko

2006-08-02T11:28:00.000+02:00

vi skal i brølløp, juhu

til alma-min, stjernekikkeren

2006-07-19T14:56:00.000+02:00

Lørdag 15.juli, 2006, kl.0631:

Som blomster etter regn
Folder du deg ut
En ny dag har
Nå begynt

Vi har ventet lenge på deg
Og nå er du her
Du har vært på reise si meg
Hvordan var det der
Lille månemann
(L. F. Beckstrøm)

Nå er det pause. piiiiip.

joda...

2006-07-07T13:08:00.000+02:00

tida flyr, kan man si...

ventetid

2006-06-29T09:35:00.000+02:00

utsikt fra sengen en torsdagsmorgen, en uke igjen. naboens kanin har rømt inn i hagen vår, den leker med livet. det er stekende varmt, selv om klokka bare er åtte...dagene går, og øya er veldig fin. takk for alle koselige telefoner, meldinger og kryssede fingre den siste tida, kommer til å samle opp og bruke dem alle sammen!

Some things in life may change

2006-06-04T14:39:00.000+02:00

And some things
They stay the same

siden jeg tidligere har utnevnt 2006 som et år i metamorfosens tegn, er det kanskje på tide å oppdatere litt på forvandingsfronten. men hva skal jeg si? malingsspann, støv, nye farger, nye rom, nye lukter, grønt gress, nye hunder, mange nye mennesker, liljekonvall, saltvann, glad hund, stor kropp, nye ting, sverige rett rundt hjørnet, kort vei til mange viktige mennesker, masse besøk, planlegging, vogn i gangen som ser like spent ut som oss, vugge med stjerner inni, jordmødre som klemmer, epletre, masse lys og tapt konsentrasjon, lite søvn, forventning og forandring. Noe sånt.
Tønsberg er en liten Trondheim, pleier jeg å si. Det er ganske likt. Men vi har litt større plass til oss sjøl. Og bussjåførene sier hei og hadet og dureiservelfortoduhahaha, biblioteket er tusen ganger finere her, det er mere lys og hav her, det er kort vei til Overalt, vi har et pepperkakehansoggretehus som har tatt ganske godt i mot all ansiktsløftningen vår. Tønsberg er kanskje feil, vi bør jo si Nøtterø og bestemme oss for å bli patrioter med det samme. Noen dager klikker brua og da skjønner man plutselig at man bor på en øy. Jeg tror egentlig mye mer er annerledes, det er bare det at vi ikke helt ser det, vi er ikke helt i vater ennå, og det er rart åvære på reise sammen med noen man ikke vet hvem er ennå. Men litt kan man finne ut på forhånd. som for eksempel at damien rice betyr glede.
Like time, there's always time
On my mind
So pass me by, I'll be fine
Just give me time

ryktet forteller

2006-04-07T10:24:00.000+02:00

at smilla befinner seg på det sentrale østland. bevismateriale er mottatt, og det ser ut til at ryktene er sanne.

asketisk onsdag

2006-04-05T13:02:00.000+02:00

smilla ser seg om for siste gang i klæbuveien. jeg er alene i en leilighet som ikke likner en leilighet i det hele tatt, og har brukt dagen på å ligge helt stille og prøve å finne igjen kroppen min. har en kopp, en asjett og en kniv. og en bag med klaær. og forøvrig et flyttelass stablet fra gulv til tak i stua. i fem dager til. dette kan bli interessant.

long may you run

2006-03-30T14:52:00.000+02:00

midt i en ellers fullstendig kaotisk hverdag, tok vi et avbrekk - og lite ante jeg egentlig hvor stort det avbrekket skulle bli. det er kosmoramatider her nå, og i den forbindelse hadde de jammen klart å få tak i Heart of Hold, Neil Youngs helt ny konsertfilm.
Det var så stort. Jeg bytta på og le/grine fra jeg satte meg ned i setet. Det var mesterlig utført av kamerafolkene, ikke minst. Strippet ned til kun noen kommentarer fra Neil på vei til konserten i starten (heia Nashville!) og resten var vi altså bare på konsert. Veldig tett på konsert. Det var et gigantisk ensemble på scenen, fra Pegi og Emmylou til mannen med kosten og den gigantiske nesa. Og Neil var inne i musikken hele tida, og da ble vi det også. I Novas største sal utspilte det seg magi, og jeg var helt utslitt da det var over. To timer med pur lykke, og en helt gigantisk strøm av erindringer. Det tar på. Men konsert er best på kino.
Sail along, sail along silver moon
Don't be blue
Throw shadows in my room
I know in time we'll meet again
We come and go that way, my friend
It's part of me and part of you
I'll always be a part of you

comforting sounds

2006-03-21T11:06:00.000+01:00

juhu! frode klikka på rune nilsson - og vips!, så har vi to billetter til Mew på torsdag. DET blir brabrabra!

::linnea::

2006-03-21T10:59:00.000+01:00

Linnea kom til verden i går 14:22 og ser ut som en prinsesse. Jeg gleder meg til å bli kjent med henne, og til å se mamman hennes igjen!

farvel, gunnar

2006-03-16T09:36:00.000+01:00

Hvis noen hadde boka "Farvel, Rune" som barn, kombinert med et nært forhold til bamser som sjelfylte skapninger, skjønner de den følelsen vi satt med i går kveld.
Vi flytter. Det innebærer endel kasting, og jeg har vært streng. I går gikk det flere sekker på dynga. Det inkluderte to godt brukte hundetepper, samt Smillas gode venne Gunnar, en ganske diger bamse fra IKEA. Han har gjennomgått litt av hvert, kan jeg love. Såpass mye at de store riftene han hadde i halsen gjorde at alt fyllet kom ut av ham. (Fylla har altså skylla, i dette tilfellet). Så jeg stappet ham i en sekk og så en annen vei. Da vi kastet ham ned i avgrunnen i går, åpnet sekken seg, og Gunnar spratt ut og kikket opp på oss langt der nede fra. Vi kjørte så fort vi kunne hjem med dårlig samvittighet og klump i halsen. Jeg husker jeg lo godt av de voksne som ikke trodde bamser var levende. Plutselig var jeg en av dem sjøl, og det var ingen god følelse.

Lurer på om han ligger der ennå. Og det var så kaldt ute i natt.

smilla advarer

2006-03-06T08:57:00.000+01:00

hvis smilla kunne snakke, ville dette vært noe av det hun for tiden hadde på hjertet:
-Jeg vil gå ut nå, gjennom internett (som jeg bruker om nettene)i disse illevarslende matvaretider og advare alle kamerater mot dette fóret, som gjennom tiår har lurt oss til å tro at malt nebb, klør, bein og fargestoffer er nok til å skape en lykkkelig hund. Jeg skal si dere hva det skaper: mange og vonde turer ut. Jeg har vekt Mari og Frode tre morgener på rad med høye rop om hjelp, og har ikke nådd lenger enn til siste trappetrinn ute, for å si det sånn. Hold dere unna dette svineriet! Ikke la dere lure av de fiffige fargene og den gode smaken! (Sjokolade er også godt...)

(jeg vil forøvrig føye til at dette var nødproviant da vi visstnok gikk tom for det fóret jeg får til vanlig. Dette skyldes visst sykdom i familien. Mari har en rar stemme, og hun går rart også-sier at vi ikke kan gå så mye tur sammen. Hun puster, men det er såvidt, jeg skjønner ikke hva det er. Frode lager høylydte lyder fra halsen og heller i seg ting fra små målebegre. I tillegg har de begynt å putte alle tingene våre oppi esker, jeg ser ikke det praktiske i det. De taper dem igjen i tillegg, det må være tungvint hver gang man skal ha noe fra de eskene. Håper ikke de pakker vekk båndet og senga mi-men Pedigree´en må de gjerne ta. Kanskje det har noe med dette huset de snakker om, som visstnok ligger lenger sør i landet. De forteller meg stadig at jeg får meg egen hage, og at det er ti minutter å gå til havet. Jeg kan ikke helt skjønne at det er sant, men hvis det er det, gleder jeg meg jo. Ok, folkens, prøver å få med meg nattens Oscar-utdeling nå. Snakkes, og boikott nå for all del denne smørja Pedigree (gulp))

verdens ende er nær

2006-02-28T18:24:00.000+01:00

når grubling og pakking, pappesker, bekkenløsning og vasking, flyttebil, masteravhandling, lesesalsliv, lerkendal, meglermas, maling, avskjed og snø snart er fortid skal jeg sitte her, ved Verdens Ende, Tjøme og ha føttene i vann og bare puste - og se ut på Færder fyr.
Her sto de engang de sterke mænd,
som tømret landet med sværd om lænd;
her viljer møttes, saa stordaad fødtes,
som straaler end.

2006-02-26T21:32:00.000+01:00

jeg får vondt i hele kroppen..

døren låses, porten lukkes

2006-02-23T13:34:00.000+01:00

sånn er 2006. det store omveltningsåret, og nå har jeg innsett at det er litt for mye på en gang. master og mage, jobb, salg av hus og kjøp av hus OG flytting er litt for mye på en gang. i april kommer jeg til å være nummen. men så blir det bra. akkurat nå er jeg mest opptatt av å bli frisk av lumske virus og tenke på at jeg savner disse to så masse masse masse, og de er jo så langt borte plutselig.

på lørdag vekte de oss klokka åtte og alt var grusomt, og smila ville bare være med alfa:

etterpå ble alt som den dagen da portveien2 sang denne, en gang for tjue år siden:

Døren låses, porten lukkes
Alt er gjort for aller siste gang
Gi meg hånden før du reiser
sett deg ganske stille på mitt fang
Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si
Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg
Aldri skal jeg glemme alt du var for meg

sukk, tenk at noe kunne være så herlig trist en gang

come on up to the house

2006-02-15T15:11:00.000+01:00

Well the moon is broken
And the sky is cracked
Come on up to the house
The only things that you can see
Is all that you lack
Come on up to the house

dette skal bli fiiiint

ååååååååååååååååååååååååå/&%&¤¤%#¤!!!!!

2006-02-09T13:27:00.000+01:00

en stresset hverdag kan lett gjøres til et inferno av din nærmeste mobiloperatør.

(ventetid i en evighet og ENYA på full guffe)
-Chess, go daaaaag, det er Stiiiine!(pipestemme)
-Hei, jeg skal gå over til dere klokken 1400 idag, og bruker Tele2kortet frem til det, men jeg kan bare gjøre utgående samtaler, ingen som ringer får tak i meg.
-Åkei, hvilket nett hos Tele2 bruker du?
-Telenor
-Kan du lese opp et nummer bak batteriet ditt som begynner på 35?
-Ja(leser).
-Hmm, den er ikke sperra da, ser jeg.
-Nei, jeg sier jo at jeg kan ringe.
-Du må nesten ringe Tele2

(ventetid er : 7 minutter)
-Tele2, hallå, du snackar med Sven Åke.
-Jeg har tlf hos dere til klokka 14 idag, men ingen kan ringe meg.
-Hm, her står det at Chessabbonnementet ditt virker fra klokken ni i morges.
-Men Chess sier det ikke gjøre det, og simkortet fra dem virker heller ikke ennå.
-Kan du lese opp en 35-kode bak batteriet ditt?
-(leser)
-Hm, du må nesten ringe tilbake og si at her står det at du gikk over til dem fra klokken 0909 idag.

(ventetid i en evighet og ENYA på full guffe)
-Chess, halloooo
-(forteller det samme)
-Jeg tror nesten du må ringe telenor, jeg ser at det er der tele2 har hatt nettet sitt.

(venteeeeee)
-Telenor, hallooooo.
-(samme smørja, litt sintere nå, mildt sagt)
-Dette har da ikke vi noe med, du er jo ikke kunde her. Dette er jo Tele2 sitt problem. Eller kanskje Chess? Nei, tele2-du er jo kunde der til klokka 14.00.

(venteeeeeeeeeeeeeee)
-Tele2, hva kan jeg hjelpe deg med?
-Nå har jeg snakka med hele telefonnorge og er ganske lei, ingen får tak i meg, og jeg er på jobb og vet at mange har ringt meg opp.
-Skjønner, men det står her at du har vært chesskunde fra 0909 i dag, asså.
-Nå ringer jeg dem for siste gang.

(ventetid i en evighet og ENYA på full guffe)
-Chess, heiiii
-(/&¤%¤##¤"#"#"%¤(()/()/
-Du må nesten ringe Tele2 og be de åpne for deg.
-Men den er jo ikke sperret.
-Nei, men du er jo kunde der ennå.
-De sier jeg ikke er det.(legger på)

(ventetid er : 8 minutter)
-Tele2, du snakker med Saraaaa.
-Jeg blir gal. &/%&%##//()==/&#"#"!#!!!!!!
-Javel?
-Nå leser jeg den koden for siste gang.(leser)
-OK. Dette skal vi fikse. Skriv ned dette: tastespak venstre, **, tastespak venstre, NSCK 832748327489237403290 og trykk ok. Nå skal de virke.

Det virker. Men var det verdt det? Det lurer jeg virkelig på. Er det bare en i Norge som kan dette? Flaks at jeg fant henne da. Har jo snakket med alle de andre, mener jeg.

opptegnelser(nedtegnelser?)fra et hundeliv

2006-02-07T14:51:00.000+01:00

så lenge den varer, mener jeg...

jeg vil UT(Awards)

2006-01-31T08:40:00.000+01:00

(Foto:Vegard Eggen)

fredag var fin. først snakket jeg med bjørn sundquist om Hundremeterskogen, og en bok han hadde da han var tre år og aldri kunne glemme. så: UTUTUT: en følelse av å på en måte runde av trondheim på en veldig morsom måte. eller å være veldig hjemme og tenke: det er fint med store skjermer som virker og veldig mange som ler og lukter godt. eller bare veldig morsomt. min eminente arbeidsplass inviterte til storstilt fæst og prisutdeling fredag, og som Trond Giske sa: spellemann og Alarm er jo minimale i forhold til UT. blant alle pupper og sorte trange topper, var jeg tjukka-men det hjalp da stein omtalte meg som en sylfide, og vi fant ganske gode plasser, bak ryggen på anne b,mmmmmmmm og daniel braathen og lille per og tufte-martin. are hadde det morsomt. han må klippe håret, tenkte jeg mens han trampet takten til johndoe og åge var veldig glad for pris, og det var mary me young og coldplay og tuftemartin og lilleper og credo og madrugada og resten også. og aksel h. etter hvert som vi beveget oss ned på gulvet, fikk are og klaus hedersprisen, da måtte jeg grine litt, for det var så fint da de sang det haindllle om å leve til melodien jubajuba, også gråt de litt og klemte da de fikk prisen. han store fra Tufte tråkka i samme øyeblikk på støvletten min. jeg føler ikke at jeg er ufin om jeg sier at det var forholdsvis tungt. VIPnachspiel var bare sild i tønne-slitsomt, "javel, jeg har øret mitt inni halsen din, se det-ikke stort å gjøre med, gitt". fine trondheim.

portveien2trist

2006-01-19T12:11:00.000+01:00

dette er litt rart

2006-01-16T09:26:00.000+01:00

jeg drømte at vi var en del mennesker på hytta på mølen, og sivert høyem og jeg leste i en tykk fotobok, vi hang oss opp i et bilde av millioner av duer på capitol dome i washington. i sort hvitt. sivert sa: hvis du ser lenge på det bildet, beveger alle duene seg. og sannelig; de begynte å fly rundt på kuppelen og på papiret. da lo vi. jeg har aldri hatt noe forhold til capitol dome.

natt på jorda

2006-01-10T13:08:00.000+01:00

det har klikka for trondheim kino. i en uke har de satt opp down by law, og jammen fortsetter de ikke med fantastiske night on earth. jeg skjønner ikkeno. det foregår en jarmuschwaitsbombardering av byen. må få fiksa denne stygge bloggen...

kabooomzzzprakpangpangpang: 2006

2006-01-05T13:27:00.000+01:00

og jeg har rota til hele bloggen i et artistisk dødsekund. nå skjønner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. denne teksten skulle egentlig handle om 2006, et år som inneholder langt flere forutsigbare hendelser enn det jeg er vant til. men jeg må jo får fikset alt det som var på bloggen før. noen som vet hvordan jeg legger inn linkene mine på denne versjonen?

:::trollvinter:::

2005-12-01T11:02:00.000+01:00

jeg er fan av å oppleve ting som om det var for første gang. desverre er det noe som ikke akkurat tiltar etterhvert som man blir eldre, men det er noe med vinteren likevel. samtidig kan man la noe vri ting slik at det blir som for første gang, blant annet med denne, som jeg gleder meg til å lese igjen, og igjen og...
"Himlen var nästan svart men snön var klarblå i månskenet. Havet låg och sov under isen och långt nere mellan jordens rötter drömde alla småkryp om vår."

(italia var fantastisk!)

2005-11-17T10:38:00.000+01:00

the swing of things

2005-11-16T11:47:00.000+01:00

rydder og pakker. og fant frem denne: , ikke lp-versjonen, men den jeg skulle kjøpe nesten tjue år etterpå. scoundrel days:syv år og lykke:jeg står i stua med to nye tenner av amalgam og tenker at det var et vanskelig valg, å velge mellom den splitter nye dokka i vinduet, eller den nye a-ha plata. så valgte jeg dokka. men en time senere kommer snill bror hjem med lp likevel, og jeg strammer skinnreimene rundt armen og er tøffere enn før.
Oh, when she glows in the dark
And I'm weak by the sight
Of this breathtaking beauty
In which I can hide
Oh, there's a worldful out there
Of people I fear
But given time I'll get into
The swing of things

det beste til meg og mine venner

2005-11-11T11:31:00.000+01:00

Dette gleder jeg meg til i helga.

Er det no’ bedre liv
Finnes det en bedre stund
Enn å lande lande en torsk på en primitiv pilk
Det er en tradisjon
Generasjon etter generasjon
Å søke sin lykke på havets bunn

traffikal steinbitt

2005-10-27T09:15:00.000+02:00

Dette er broren min. Sammen med staten og Riksantikvaren har han nå bestemt at viktige vrakfunn som kvalifiserer til kulturminneloven nå skal få sitt helt egne skilt - under vann. Så skal ikke hobbydykkere med lange klåfingra klør grafse til seg som er folkets røtter, med andre ord. Jeg er mer bekymret for hva fiskene kommer til å tro, de har jo tross alt ikke en gang traffikalt grunnkurs.

That was quite an outfit you weren't wearing earlier.

2005-10-18T09:09:00.000+02:00

since we are all fleibede

2005-10-14T10:02:00.000+02:00

denne gjengen, sammen med andre morsomme, snille og gode risørvenner kommer snart på besøk, for andreas&charlotte og resten av merry november skal ha konsert på Cherox torsdag 20.oktober, i anledning det nye albumet since we are all captains. det blir fint! og resten av helga skal vi bo på credo. med sovepose, faktisk. det e nesten så e blir latterorientert bare av å tenke på det! nå skal jeg gå og stikke nåler i armen, so long. (kom på konsert!)

gavino crispo

2005-10-07T14:13:00.000+02:00

.

takket være det verste regnet noen hadde sett, løp jeg en gang inn nærmeste åpne dør i roma, og rett inn i et lokale som huset de fineste bildene jeg har sett. gavino crispo er mannen, og jeg håper for alt i verden at han har en utstilling ettellerannet sted i italia i november.

juhu

2005-09-22T13:07:00.000+02:00

”Til tross for at det var i Paris jeg befant meg, var det dette [Firenze] jeg så, og ikke de ting som omga meg. For selv ut fra en realistisk betraktningsmåte opptar de land vi til enhver tid drømmer om å reise til, langt større plass i vårt egentlige liv enn det land der vi virkelig befinner oss.”
henrik langeland har sendt meg hele post.doc. avhandlinga si. snille mannen. nå skal jeg høste inspirasjon om tid og rom så det suser.

in a land there's a town

2005-09-16T12:37:00.000+02:00

det regner, jeg har skiftet to ganger, smilla ser ut som en sel i det våte ansiktet, og idet jeg holder hodet over oppvaskkummen og stikker hendene ned i det varme vannet er jeg ikke på kjøkkenet lenger. jeg er i dublin, det er våren 1999, eller kanskje høsten 1998, jeg vet ikke helt, men det var den såpa jeg kjøpte i går, den materialiserer seg og blir til dublin inni kjøkkenet mitt, og mens man står med oppvaskskum til albuene, kan man altså være i et helt annet regn, i wicklow street en helt annet dag. en madelainekake av dimensjoner, hold on, jeg skal bare løpe og skrive et verk på ca. tolv bind.

oppfordring egenmelding

2005-09-09T11:33:00.000+02:00

etter oppfordring fra kjersti, og i ekte mrgnbldsk ånd skal jeg forsøke å si noe om hva som rører seg mellom permene. jeg benytter anledningen til å understreke at dette sannsynligvis ville sett litt annerledes ut i morgen, hvertfall noe av det. kanskje.
1) Hvor mange bøker eier du?
Aner ikke. Kjøpte akkurat en fjerde bokhylle, i håp om å gjøre plass til bokhøsten. Nå er den full. Og Adressa har sendt meg åtte bøker i løpet av en uke. Hyllene eser ut i takt med bokhøsten.
2)Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Må jeg si kjøpte selv? Ok, det var Disgrace av Coetzee. Den aller siste jeg fikk var I´m not scared, av Niccolo Ammaniti. En venn leste den ut, så litt rart på meg, skrev "ikke vær redd" inne i den, og ga den til meg.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
De nysgjerrige, av Hans Petter Blad. I går.
4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg og som du har lest mer enn tre ganger.
Virginia Woolf: The Waves. Hanne Ørstavik: Uke 43. Paul Auster: Moon Palace. Göran Tunström: Under Tiden, PSADTT, Proust (Veien til Swann) Maria Gripe: Elvis-bøkene. Det var over fem, da. Og så veldig mange flere.
5)Oppfordre fem andre personer til å svare på disse spørsmålene i bloggen sin.
Line, Merete, Kim (hvor ble det av bloggen din?), pluss at jeg oppfordrer K, Løkis og Ovidie til å blogge sporenstreks, right away.

12 hours it takes sometimes* [om å vise frem et land]

2005-09-04T11:32:00.000+02:00

denne teksten fikk jeg i hendene i dag tidlig, fra en plate jeg fikk i går, før en ganske kjip biltur til værnes.
har vist frem Norge i 11 dager, inkludert snøstorm over Valdresflya. noen ganger tar det faktisk tolv timer, andre ganger mer, og noen ganger sekunder, reinsdyrseksjon eller ikke.

*reindeer section 2001

august and everything after

2005-08-05T22:46:00.000+02:00

jeg lever akkurat nå i et håp om å motbevise at sommeren er over. etter seks uker med voksenliv i adresseavisen, kaller sommerferien. ukene har flydd forbi kontorvinduet mitt. men jeg har sett, møtt og hørt mye fint og bra. men sommerfølelsen satte seg aldri, derfor skal jeg legge ut på en treukers intensiv jakt i morgen tidlig. finner jeg den ikke, finner jeg heller ikke høsten når den er her, og da blir alt feil.

mamma, regn, plutselig varme, butikker, krabber, smilla, kontoret mitt, taxi, taxisjåfører, fotografer, overskrifter, avtaler, varme, frobenius, smilla, gress, syrin, rødt om natta, lyst om natta, trøndere, hvitvin, grill, et eneste sjøbad, alle hundene på olavsfestdagene (hundefestdagene), musikk, besøk, mercedes benz mafia er oss, anneli er en prinsesse, mail, winnerbäck, blæst, hunder, inger sitter, sven bertil taube, dybdahl er en psykolog, telefoner, snille mennesker, rare og kanskje dumme mennesker, lengte til hytta, tenke på at august slår egentlig alt. alt det fine lyset stappet inn i en måned. det beste av alt akkurat nå er at om tre uker får jeg et besøk jeg har ventet nesten ti år på. det blir rart og fint og bra. men nå; tilbake til kjente trakter, der man kan hoppe fra stein til stein i blinde.

That brings us to who we need
A place where we can save
A heart that beats as both siphon and reservoir

en snartur sørover:något skrivs och suddas ut, flimrar som en nattfjäril; vi dras till ljus

2005-06-26T13:49:00.000+02:00

dette er Moa. hun er en ti år gammel elskverdig boxer med stor livslyst. akkurat her er hun litt lei av å sitte bakerst i en BMW, hun tenker på alle sauene hun kunne jaget, på hva som egentlig var i enden av den fine skogen, og på hvor hun egentlig skal. mulig er hun også lysten på å dra samtalen over på noe mer hunderelatert, annet enn litteratur, biler og menneskeliv. jeg syns det var fint å være på biltur med deg, moa. det var i det hele tatt veldig fin biltur, på alle måter. god sommer.

2005-06-26T13:46:00.000+02:00

holmestrand. varmt:pål er høy. pål er enda høyere i dette stilaset. jeg heiser opp en flaske med kaldt vann. en gang falt stilaset nesten ned. isak leker gjemsel og kaster små stein istedet for å telle, det er lettere. naboens hund bjeffer, vi tror den er nervøs. jeg tenker at jeg kan ta den med på badetur.

2005-06-26T13:44:00.000+02:00

kommer du nærmere nå blir du rørosrød og sannsynligvis like varm som jeg ble av å male i solveggen

2005-06-26T13:42:00.000+02:00

gamle ronja, med ører som har mistet pelsen og kjennes ut som varmeflasker i sola, ønsker meg velkommen til torvet 1, risør. noen ganger sniker hun seg opp til mamma og tisser på gulvet hennes. jeg tror det er kjærlighet.

2005-06-26T13:39:00.000+02:00

reiseradioen på fanget, vinen på bordet, sola der oppe, og jeg skrur og finner plutselig stemmen til göran tunström på svensk p2, og tenker at dette er nesten film, nesten et sted midtimellom.

2005-06-26T13:37:00.000+02:00

camilla den fagre lar seg avbilde i en av verdens fineste bakgårder på villvinkafeen.

2005-06-26T13:34:00.000+02:00

rabarbrasuppe i vinduskarm med utsikt over varmhvit by, nesten som madelainkakeopplevelse, som er langt kraftigere enn utadæsjælopplevelse rabarbra.bare bra.bra som bar.

2005-06-24T20:03:00.000+02:00

skimmer. risør. risør og skimmer er det samme på dager som denne, og mobilkameraet er ikke noe å skryte av. vann, føttene i det, stangholmen, lyder som blir sterkere fra havet, varm asfalt, noen som roper, varme, salt mellom fingrene. lykke.

2005-06-24T20:00:00.000+02:00

camilla har flyttet inn i ny leilighet i risør, jeg er ingen god venninne. på første besøk, blir jeg liggende på sengen hennes og se ut på denne vakre hunden. det er en av de morsomste hundene jeg har sett, på tross av at den hadde spøkelsesaktige øyne og hårsekkbetennelse. kjære camillamin, tenk hvor glad jeg er i deg likevel, altså.

2005-06-24T19:57:00.000+02:00

oslo er varm, med en gang vi går av toget fra risør, lukter det firenze, den sorte, stramme, gamle lukten som finnes under tog, og det vrimler av mennesker, og alt jeg vil er å holde rundt en kald øl. på tross av dette, ser jeg litt sur ut. men fotografi kan lyve, det har barthes sagt. varmt, varmt, varmt.

2005-06-24T19:53:00.000+02:00

på vei hjem, jeg får ikke sove, det fint ute, her er mjøsa, og lyset er nesten som august, nesten som kåre tveter, nesten som noe jeg ikke husker, mamma sover i nederste køye, noen damer er fulle i gangen, hvis man lener seg ut av vinduet lukter det sommer, og jeg ligger feil vei, ligger med hodet mot ruta og tvinger blikket, vi reiste fra sommeren skulle jeg tenke-bare timer senere

jättarnes hem

2005-06-16T09:33:00.000+02:00

Lyrikvännen feirer Norge i sitt nyeste nummer, og jeg syns lederen var så fantastisk fin at den må med her. Som noe vi kan speile oss i, eventuelt være uenige i:

Hundra år av ensamhet

Två norska flygare diskuterar möjligheten att flyga till solen.
- Det blir nog för varmt
- Nej, inte alls, vi flyger på natten.

Två svenska och ett tidskriftsnummer. Flyger på natten över Norge,
utan karta, dålig sikt, men det lyser här och där. Lyser utopiskt
språk, homonymer, drabantbyer, livet på landet, distortion, robot-
språk, grusväg, grease, blad och oblad, alla ordene, setningar, sätten
och visen, att dette er det, eg, deg, blomst och blod och held och
lykke; ett øyeblick som skammer sig, eg kan ikkje seia kor djupt.
Robots treng ne draumar.

- Hur kommer man dit?
- Genom att lämna efter sig, mil efter mil efter mil.

Det här är ingen karta. Det här är ingen bruksanvisning. Ingen union.
Det är ett land som är land som är avlägset land som är land som är
avlägset land. Det är inte ett språk eller en poesi. Mycket avlägset.

En doft av parfym och katastrof, det vi inte visste om Norge, jättar-
nas hem, högt som honung, månen spökar, honey, ett hell, dette
kollektive hav, gjendikte natta, vi flyger nok i lufthaven. Det här är
en utsikt.

- De har territorier, de är försvarslösa, brutala, i blomning.
- Ta sig fram i det. Som om det verkligen finns?
- Hantera ungt, genomskinligt land.

Vi flyger om Norge. The sun always shines on TV. Och lyriken skiner
på norska och på norska och på svenska och mellan språken, o terri-
torium o vilsenhet; drömmar om något som inte finns, inte funnits
än, något skrivs och suddas ut, flimrar som en nattfjäril; vi dras till
ljus. Och lämnar efter oss. Mil efter mil efter mil (fast gränsen är
nära, fast tät), mil efter mil av föreställningar om fjordar och fjäll
och oljan och koljan och ishavstorsk och ett vildare, country abd
western. Mil efter mil av en brist på föreställningar, om det som
ligger i närheten. Det vi inte fantiserat om. Till skillnad från Solaris.

Osvald: Mor, ge mig solen.
Fru Alving [häpet]: Vad säger du?
Osvald [upprepar dovt och tonlöst]: Solen. Solen.
(Ann Hallström & Jenny Tunedal, Lyrikvännen 3/05)

Jeg skal reise gjennom et lite stykke Norge i morgen, ned til sivilisasjonen. Takket være verdens snilleste veileder, slipper jeg å fly. Da hadde det uansett ikke blitt noen tur, tror jeg. Bare en duft av parfyme og katastrofe.

2005-06-09T11:51:00.000+02:00

¤¤denne stemmen har tatt pusten fra meg de siste dagene¤¤

Distance makes the heart grow weak
So that the mouth can barely speak
Except to those who hide their needs
And I have read the golden seal
That tell of how the seedlings feel
Reminds my heart what love can yield

for dere som hører på kings of convenience, er det Feist som synger så fantastisk på The Build Up. Men nå: en hel plate! Fine Feist

Evelyn Waugh was a man

2005-06-07T11:55:00.000+02:00

Lost in Translation, alltid alltid alltid. Blir aldri ferdig med den. Det er en film som kan settes ut i live, den er liksom en mikroutgave av universelle fakta, sånn jeg ser det. Altså:

26:37 – 28:00: sånne situasjoner som det finnes så mange av, og som tar livet av deg fordi du lurer på om det egentlig finnes noe under overflaten overhodet, eller om månen kanskje er et ok sted likevel.
26:12-38:25: samme som over, bare gang det med ca en million. Jeg elsker måten hun bare svarer: ”no?”… Hahaha.
28:47-39:20: for en fantastisk enkel måte å bruke en sliten metafor på. Prison break = world break. På den annen side er jeg håpløst svak for pack your bags, run away – temaer. Men man trenger ikke alltid stikke så langt sånn rent fysisk. Det roper denne filmen.
50:28-51:39: så mye sort sol og humor og tårer på en gang, komprimert, kan pakkes ut og brukes hele tiden.
52:27-53:39: by, lys og mørke, blankt, glitrende, annerledes, bil - euforisk.
58:35-59:51: det er gyldne øyeblikk når en samtale går i to analoge bevegelser: den med ord, og den uten. Hey, what´s with the straight face?
01:01:27-01:02:20: det er også gyldne øyeblikk når en samtale går i to analoge bevegelser: den med ord som man ikke forstår, og den uten, som man forstår. Damene bak fungerer nesten som koret i de antikke komediene. Latterkrampe.
01:05:08-01:05:53: de gangene man kan ta igjen for de 99% med situasjonene som likner punkt 1. Overveldende.
01:07:23-01:13:20: these are the days to remember.
01:33:56-ut: Listen to the girl/As she takes on half the world

jaguarer og nostalgiske ormer

2005-05-27T16:19:00.000+02:00

jeg ønsker meg en Jaguar. Hvor kommer dette fra? Ikke er jeg overdrevent opptatt av ting, og iallfall ikke biler, men nå har det altså gått til hodet på meg. En Daimler Double Six, vil jeg ha. Og kruse gjennom Skandinavia...

Forøvrig ble jeg ekstremt nostalgisk da jeg endelig fant bilde av Barneteveormen fra tidlig åttitall...som et sukk fra den tida alle så det samme på tv, og sendingene ikke begynte før klokka fem...

2005-05-24T12:49:00.000+02:00

deadman

long gone before daylight

2005-05-22T22:22:00.000+02:00

Jeg var fristet til å skrive at hei og hå, eksperter i team er over, jeg går rundt som et friere menneske, og at turen til Mølen og Risør uka som har vært, var fin og hoppsann og slutt.
Videre kunne det derfor være fristende å si at sånn var det, noe særlig mer har jeg ikke tenkt/sett/hørt i det siste, men så er det nå engang slik at stillheten ofte er den som rommer mest; altså når man har mange tanker å si, tetter de seg til som i en av de traktene bestemor brukte da vi saftet bær på kjøkkenet i skogliveien 96 (det eneste som brøt idyllen, var bærkjøttet som tettet trakten, tenker jeg nå). Av dette, tystnaden.

Uka har egentlig vært voldsom på mange måter, selv om den har vært rolig. Noen dager lyser litt opp som supernovaer og får deg til å skjønne ting du bare har hatt i kroppen, men ikke helt skjønt ennå, eller tenkt på, eller forstått. Så blir du bare glad for at du ser det, akkurat som når man leser en setning og tenker: Ja! Akkurat slik!. Så er det sånn, og takk og pris for at man av og til kan se hva som er viktig og ikke, i lysglimt. Hva som er ekte, tenker jeg. Ikke bare hva som er mas og tomme hoder i steam. Det får man jo ikke tid til når Eksperter i Team har makta. Bare når man har hatt en sånn karusellaktig uke som dette, som egentlig har gått rolig for seg, mellom salte rullestein og hvite hus og jeg tror ikke det finnes noe finere enn Skandinavia.

Så nå har jeg kranglet med meg selv om Venezia (sjekka fly i august), eller Skandinavia (samsø!paradis!). det er ikke lett…

Men solen har varmet Trondheim i dag, det er fint. Fortsetter det i morgen, vil jeg løpe til marinen med sprettball og grill og mat i morgen ettermiddag. Kom, kom!

2005-05-09T09:18:00.000+02:00

hav, deyði, kjærleiki

etter livet i åpen soning

2005-05-04T13:18:00.000+02:00

når dagen er kommet, og timen er kommet, og Eksperter i Team er ferdig, skal jeg:

- gå ut i gangen utenfor lesesalen og rope høyt på Ronjas vis
- drikke øl i kantina
- plukke hvitveisen utenfor vinduet
- sitte helt stille på en kafe og bare se
- gå langt, langt, langt inn i skogen med smilla
- bade i havet
- kjøre tog og smile
- drikke mye mere rødvin
- høre enda mere på tom waits
- høre mye på jan johansson
- klippe håret
- være nær lykken, der den måtte være

2005-04-27T11:20:00.000+02:00

flittig student i innspurten

2005-04-27T11:19:00.002+02:00

vår

2005-04-27T11:19:00.001+02:00

benken

2005-04-27T11:19:00.000+02:00

akkurat nå

::pause::

2005-04-27T11:06:00.000+02:00

når man ikke lenger husker hvordan det ser ut utenfor dragvoll, kan en helg som denne være som et nytt liv. man kan bli lykkelig av mindre:
- gå til byen med skitne verkstedsfingre fredag, og kjøpe en ny tapas-kokebok og se på sola.
- drikke vin på skydsstasjonen og le høyt av Eksperter Team
- stå opp i god tid, gå til byen med snill hund og lese avis på kafe
- gå hjem med snill hund, plukke hvitveis mens hunden bærer en altfor stor gren. og snuse inn hvitveisen som nesten gir en Madeleinkakeopplevelse.
- sitte på kjøkkenkrakken mens det er lav sol, høy himmel - og høre tapasen frese i ovnen, mens man hører jacques brel på p2, drikker rødvin og leser en fin bok og venter på maten.
- spise den gode maten før man går ut og hører Magnet synge noen av de fineste sangene i verden.
- spise hvitvinsdampede reker på Grenaderen mens sola steiker.

Nå er det imidlertid over. Og her er det alvor. Men livet med laptop gjør ting enklere, heldigvis. Også er det nesten sommer. Men litt oppbrudd. Marianne skal levere imorgen, det er jo både trist og morsomt.

narrow daylight

2005-04-22T10:23:00.000+02:00

Narrow daylight entered my room
Shining hours were brief
Winter is over
Summer is near
Are we stronger than we believe?

I walked through halls of reputation
Among the infamous too
As the camera clings to the common thread
Beyond all vanity
Into a gaze to shoot you through

Is the kindness we count upon
Hidden in everyone?

I stepped out in a sunlit grove
Although deep down I wished it would rain
Washing away all the sadness and tears
That will never fall so heavily again

Is the kindness we count upon
Is hidden in everyone

I stood there in the salt spray air
Felt wind sweeping over my face
I ran up through the rocks to the old
Wooden cross
It's a place where I can find some peace

Narrow daylight entered my room
Shining hours were brief
Winter is over
Summer is near
Are we stronger than we believe?

en vakker sang. jeg skal kjøpe ny jazz idag. og line - finn lykke på sicilia!

åpningskapittel og hundeliv

2005-04-18T18:42:00.000+02:00

er vel to sentrale aspekter ved livet for tida. vi sparka ball på marinen med bikkjene igår, alfa skada seg i munnen og blødde mye - og line var naturlig nok ganske bekymret. men det gikk bra. og vi så en fin film: imaginary heroes - med fantasiske sigourney weaver i en av hovedrollene.

det er altså vår i trondheim, solen skinner gjennom de ultraskitne vinduene, jeg har fått bærbar og startet et nytt liv på lesesalen, og jobber med åpningskapitlet til avhandlingen. det er foreløpig på åtte sider. men Eksperter i Team tar altfor mye tid...dumme NTNU.

“[t]he places we have known do not belong only to the world of space on which we map them for our own convenience. They were only a thin slice, held between the contiguous impressions that composed our life at that time; the memory of a particular image is but regret for a particular moment; and houses, roads, avenues are as fugitive, alas, as the years”
Proust, In search of lost time. (606)

om fraser og rødvin

2005-04-14T00:56:00.000+02:00

en ting jeg har lyst til å legge på bloggen min lenge, er sitatet under fra Virginia Woolfs The Waves, en av de mest fantastiske romanene jeg har lest. Og dette er også en av de tekstene jeg alltid har med meg. Men idag syntes jeg det passet godt, da jeg akkurat kom hjem fra den snille, snille veilederen min, Britt. Vi har laget mat og veiledet litt frem og tilbake og drukket masse rødvin. Jeg tenker at det er få forunt å kjenne en så hyggelig og god person som bare gjør sånne ting for studentene sine, og siden Britt er Woolfekspert, er det fint å legge inn dette sitatet nå. Skulle vært i seng for lenge siden. God natt.

What is the phrase for the moon? And the phrase for love? By what name are we to call death? I do not know. I need a little language such as lovers use, words of one syllable such as children speak when they come into the room and find their mother sewing and pick up the scrap of bright wool, a feather, or a shred of chintz. I need a howl; a cry.